REFERAT FRA ALLM\TE 26.10.89 DAGSORDEN: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Oversikt over studentrepresentasjonen i diverse utvalg 3. Referat fra Undervisningskonferansen: Informasjonsflyten ved IFI Diskusjon 4. Referat fra Undervisningskonferansen: Hovedfagsk|er Diskusjon 5. Eventuelt M|tet ble satt kl. 12.15 Som m|teleder ble valgt Bj|rn Harald 1. Innkalling og dagsorden ble godkjent. 2. Bj|rn Harald orienterte om - og presanterte - studentrepresentantene i: NSU Instituttstyret Undervisningsutvalget Instituttr}det Fagutvalget 3. Sverre innledet diskusjonen om informasjonsflyten ved instituttet ved } referere fra Undervisningskonferansen: Der ble f|lgende tiltak foresl}tt for } bedre flyten: a. Igangsetting av hovedfagsordbok b. Informatikkseminar for IN105-studenter c. La studentene p} laveregradskurs m|te spisskompetansen d. Bedret kontakt mellom hovedfagsstudenter og forskningsmilj|er e. St|rre deltagelse av hovedfagsstudenter p} konferanser e.t.c. f. Tiltak for } myke opp skillene mellom studieretningene ved instituttet. P} konferansen ble det gitt utrykk for en positiv holdning til saken. Den vakte imidlertid ikke den store interessen, da Sverre og Hans-Henrik var de eneste som |nsket } diskutere saken. P} Allm|tet ble det ingen diskusjon. Sverre og Hans-Henrik jobber videre med saken. 4. Stein Rypern innledet diskusjonen om hovedfagsk|er ved bl.a. } referere fra Undervisningskonferansen: F|lgende forhold har relevanse for denne saken: - Reorganisering av laveregradsundervisningen kan medf|re st|rre sammenheng mellom karakterer p} studieretningsgruppen og hovedfag. - En effektivisering av hovedfaget kan medf|re st|rre gjennomstr|mning. - K|ordningen angir organisering av de som st}r i k|. Studenter som |nsker } ta hovedfag kommer fra flere steder: - arbeidslivet - ingeni|rskoler - MatNat Utgangspunktet er at vi ikke kan f} flere plasser. Hvem |nsker vi at skal komme inn f|rst? Det finnes flere modeller som kan brukes for } rangere s|kere: 0. Dagens ordning p=s-k 1. Max ant ventesemestre: if s>n then s:=n; n:=2,3,,,, 2. Geometrisk rekke s:=....... 3. Delt l|sning: en k| hvor ventesemestre teller mest en k| hvor karakterer teller mest I tillegg har vi diverse varianter av aktiv venting. Problemer med denne varianten er: - Hvilke semestre er ventesemestre? Alle semestre etter oppn}dd Cand.Mag.grad + studieretningsgruppe? Skal vi nullstille telleren hvis studenten takker nei til plassen? Administrasjonen vil ikke ha en modell med aktiv venting p.g.a. mye papirarbeid. Skal vi g} inn p} en ordning med forskjellige opptakskriterier for de forskjellige studieretningene? Fagutvalget holdet p} dagens ordning som den beste med den begrunnelse at det ikke finnes noen korrelasjon mellom karakter p} studieretnings- gruppe og karakter p} hovedfag. Etter innledningen orienterte Sverre Jensen om at saken ikke ble realitetsbehandlet p} siste undervisningsutvalgsm|te. Den kommer derfor opp igjen p} neste m|te, med forslag om et tak p} 2 tellende ventesemestre. F|lgende momenter kom frem i diskusjonen: - Et tak p} antall ventesemestre kan sees som en s|knadsavhengig karaktersperre. - Hvem er det som ivrer for } innf|re nye inntakskriterier? Det er ikke l{rerne p} systermarbeid, men studieadministrasjonen!! - En ny modell medf|rer ingen l|sning av problemet med lange k|er. K|en blir ikke kortere av den grunn. I dag har vi en stor mengde IN105-studenter, hva skjer n}r disse kan stille seg i k|? Vi kan snu diskusjonen p} hodet, } sp|rre hvem skal ikke komme inn? Dagens ordning er i det minste sosial!! - Venting g}r ogs} p} |konomi. - Hvem andre enn Stein-Michael er det som ivrer for mere vekt p} karakterer? - Stein-Michael: - Det er vanlig } bruke karakterer som inntakskriterier - Det er en viss sammenheng mellom karakter og dyktighet - Det blir likt for alle - Venting faller ikke likt ut for alle - Alle har mulighet til } forbedre karakterene sine - Vi kan ikke ha 4-5 semesters ventetid - Ventetid kan brukes til } anskaffe praksis. S{rlig p} systemarbeid er jo det ansett som en fordel. - Instituttet taper terreng med dagens ordning. - Et sp|rsm}l vi m} stille er hvor godt dekker karakteren p} studieretningsgruppa dyktigheten? - Hvorfor kommer s} mange tilbake igjen fra arbeidslivet? - Stein-Michael: Gode gruner til } endre k|ordningen er at k|ene stadig blir lengre. Noen m} utelukkes fra hovedfag. Problemet er hvordan man blinker ut de gode studentene. Er h}rfarge, st|rrelse, alder, karakterer osv det beste kriteriet? - Hvis vi skal legge mere vekt p} karakterene, m} vi se n{rmere p} hvordan gjennomsnitskarakteren skal beregnes. Dagens studieretningsgruppe er ikke s{rlig dekkende for det studentene skal drive med p} hovedfag. - Det blir snakket om at vi i Norge har et Folkeuniversitet. Et |vre tak p} antall ventesemestre passer ikke inn i denne sammenhengen. - Stein-Michael: Den tanken gjelder bare innen MatNat. Allm|te bestemte at det ikke var nok personer tilstede til } kunne ta et vedtak. Det ble derfor bare kj|rt en pr|vevotering om hvorvidt man |nsker dagens ordning eller ikke. Denne voteringen endt som f|lger: 18 gikk inn for } beholde dagens ordning 13 gikk mot } behode dagens ordning 5 stemte avholdene Allm|tet p}la Fagutvalget } utarbeide en m}te } foreta en votering som ville n} alle studentene p} Instituttet. Samtidig ble det fremhevet at det var viktig at alle fikk informasjon om saken f|r voteringen blir gjennomf|rt. F|r m|tet ble avsluttet holdt Bodil en kort orientering om den nye Universitetsloven og de f|lger den f}r for fagutvalget, og at et nytt allm|te blir avholdt 16.11.89. Referent: Bodil